The nesle tilhører arter av blomstrende planter av slekten kalt Urtica av familien Urticaceae. Forbrukere bør vite at de er kjent som urteaktige stauder, er noen av nesle planter dyrkes årlig og få av dem er dyrket shrubby. Forbrukerne av nesle bør vite at den mest aktive medlem av slekten kalles brennesle Urtica dioica. Mostly nesle finnes i mange nasjoner som Europa, Nord-Afrika, Asia og Nord-Amerika. Slekt av nesle inneholder mange mange andre arter som har lignende egenskaper i deres familie listen. Mange arter av nesle familien dele den eiendommen som har stikkende hår sammen med å ha lignende medisinske bruksområder for forbrukerne. De stikk av Urtica ferox kalt ongaonga eller tre nesle av New Zealand er funnet å være giftig å drepe både dyr og mennesker som hester, hunder og mennesker. Forbrukerne av nesle finner det svært overraskende at naturen av toksinet utskilt av brennesle er fortsatt uavklart. Lesere av nesle arter bør vite at stikkende hårene inneholder maursyre, serotonin og histamin. Men mange studier av Urtica thunbergiana inneholder oksalsyre og vinsyre enn noen andre disse stoffene. Noen av medlemmene av familien Urticaceae også kjent som brennesle som ikke tilhører medlemmer av slekten Urtica. Noen av dem er tre nesle Laportea canadensis, for det meste funnet i Nord-Amerika mellom Nova Scotia til Florida og også den falske brennesle Boehmeria cylindrica, som finnes i USA og mange andre flere nasjoner. Som navnet gjenspeiler den falske brennesle anses ikke som svi. Forbrukerne kan gå gjennom brennesle for medisinske, mat og mange andre bruksområder. Historiske bevis for bruksområder av brennesle i medisin, folk rettsmidler, matlaging og fiber produksjon er knyttet til en bestemt art navngitt som Urtica dioica. Så på denne måten brukere av brennesle bør ikke tenke at alle brennesle er å ha både egenskaper. Noen av de friske bladene kan forårsake smertefulle stikk sammen med akutt urticaria som er skadelig. Ikke bare dette de fleste arter av nesle er ganske tryggere og få av dem er fortært som grønnsaker etter får dampet i daglig bruk
By:. Beverlylamn