Jeg har aldri tenkt på meg selv som en modig mann, men det er hyggelig å vite hvis du vil være i stand til å håndtere selv i en farlig situasjon. En morgen på min vei til jobben slik anledning oppstått. Jeg var cruising nedover veien og synge off-key til radioen da jeg plutselig hadde gut wrenching følelsen av at jeg ikke var alene. Jeg kunne kjenne tilstedeværelsen av det onde selv før jeg så den svarte, Beady øyne og lange, fang-lignende tenner som ville ha kjølt blodet av en marine seal.I skrenset bilen som en gal, ikke bry seg om min egen brønn- å være eller andres sikkerhet som jeg prøvde å disgorge fra bilen min denne demoniske skapningen fra dypet av helvete. Men brute holdt på! Klamrer seg til mine vindusviskerne som en trapes artist var en mus. Og jeg snakker ikke Mikke Mus her, var denne musen mener, ond og utspekulert. Jeg kunne se det i eyes.Once hans jeg hadde fått over min første panikken jeg visste at jeg hadde ingenting å frykte. Jeg hadde overlegen tankene. Dessuten var han på utsiden mens jeg var trygg, begravet i et metall festning. Jeg låste dørene og forberedt på å gjøre battle.If Jeg kunne ikke riste ham av, kanskje jeg kunne oversvømme ham ut. Fingrene mine pakket rundt kontrollen til vinduet vaskemaskin og jeg lo litt for meg selv, vel vitende om at denne musen hadde møtt sin likemann. Jeg stupte knappen nede og vann kaskade over ham i en rasende foss mens jeg lo latter av victorious.But da skapningen løftet først det ene beinet og deretter den andre, og jeg sverger han sakte vasket under hver armhule. Så, med en endelig vri på halen, som jeg visste i gnager språk måtte være en obskøn gest, trippet han under panseret og ut av sight.My morgen på jobb gikk sakte som jeg ventet på lunsj for å komme så jeg kunne fortsette min bout med skapningen. Bevæpnet med en is scrapper og en paraply, spratt jeg panseret og forberedt på å gjøre kampen. Den feige dyret hadde flyktet. I all hast hadde han etterlatt seg en spredning av eikenøtt skjell, blader og barnåler. Jeg fant stor glede i å pusse sine få eiendeler ut av motoren min, og på den kalde, mørke asfalten. Dette gnager hotellet var stengt. Vi begge visste hvem som hadde den overlegne tankene - før jeg kom hjem den kvelden og kastet et siste blikk på slagmarken, at avstanden mellom panseret og frontruten der vindusviskerne kommer til å hvile. Der stirret opp på meg med demonisk begjær, var de svarte, beady eyes.We begge visste at han var på utkikk etter en kamp. For ham ville det være hevn, for meg, oppreisning. Viser absolutt ingen bekymring for min egen sikkerhet, grep jeg mine våpen valg, kastet min trofaste isen scrapper og paraply, åpne panseret og forberedt på å konfrontere den uhyrlige beast.Oh, hvordan det ninja mus førte meg på en lystig jakt! Hopping og scrambling fra motoren del til motoren del, var feig djevel redd for å stå stille og kjempe meg som en mann. I mellomtiden, fulgte jeg alltid et sekund bak, banging fra luftfilteret til forgasseren, mine våpen en flekk av sint bevegelse. Jeg jobbet meg opp i et vanvidd, og kunne ikke ha banket noe fortere hadde jeg spilt en trommesolo på en rockekonsert. I desperasjon, stupte dyret ned en liten sprekk og forsvant inn i det indre av min car.A mindre mann kan ha frydet seg over hans seier, men jeg hadde en viktigere oppgave foran meg. I en total mangel på respekt for Genève-konvensjonens forbud mot kjemisk krigføring, tvang jeg møllkuler inn i hver sprekk og åpning jeg kunne finne. Jeg stappet fem stykker ned sprekken inn som feiging hadde fled.It 's vært to dager nå, og det har vært noen ytterligere tegn på den onde dyret. Han har møtt sin likemann og instinkt har tatt ham å hjemsøke en ny plassering. Jeg var fri for gnagere, er den eneste påminnelsen den stikkende lukten av møllkuler hver gang jeg slår på ovnen. Jeg hadde ikke noe imot, var det lukten av victory.This morgen den lille gutten som bor vegg i vegg kom på besøk. Han var trist. Det ser ut til at et par dager siden hans kjæledyr hamster fikk løs og løp bort
By:. Buddy Mills