Vi eksisterer. Jeg er en av dem som bare ikke kan stå julemusikk. Nå, for startere, må du forstå at jeg er en snobb generelt og i forhold til musikk er jeg 'virkelig' en snobb. Jeg har gjort fiender for livet bare fordi noen hadde ekstremt dårlig smak å spille Stravinsky i mitt nærvær. Så med julemusikk, er Händels "Messias" om så langt som jeg skal go.Basically, er det to typer av julemusikk, som begge (og jeg mener ingen forbrytelse som jeg vet mange gode mennesker, inkludert min mor, som elsker slike ting) er svært støtende, om enn på ulike måter. Den første er de sekulære stykker, som egentlig jeg antar er ment for barn (men det blir alltid verre!). Disse inkluderer Jingle Bells, Rudolph, Frosty the Snowman, og den slags drible. Det verste er at de får inn i hodet ditt som en ekkel virus og finne deg selv nynne eller plystre dem senere. Selv verste er mutanter som "Jeg så mamma kysse nissen". Nå hvordan kan noen muligens sånn? Så har vi de mer 'modne' avsporing, Bing Crosby med sine kastanjer og White Christmas, Johnny Mathis og lignende. Disse er flotte sangere mind you-bare forferdelig, sappy sanger. Til slutt er det den "nye bølgen" i julesanger som Lennons så dette er julen, som spilles om og om igjen og prøver å få deg til å føle deg skyldig, og så er det Feed the World. Høyre-mens vi fråtse i fråtsing på julen Day.Then du har julesanger, som man ville anta ville være classier, musikalsk mye mer interessante, og mer tro mot ferien sin mening. Men hvis du virkelig undersøke disse sangene, finner du at ikke bare gjør de ikke mye mer mening enten (bortsett fra å si at et spedbarn King ble født i en krybbe), men at de også er bare utgangspunktet poplåter ikke så forskjellig fra Jingle Bells (på min all time razz liste forresten). Så kan carols være et skritt over, men bare et skritt. Jeg vil heller høre på en myk Bach sonate enn Silent Night hvilken som helst dag, men så igjen, jeg er en snobb som jeg har sagt
By:. Dinah Jackson Hoteller