Min første juletreet er noe jeg aldri vil glemme men det er ikke den som var i huset mitt da jeg vokste opp at jeg henviser til, men den første jeg noen gang gikk ut og kjøpte noen 12 år siden. Året var 1995, og dagen var en fredag, så vel som den første dagen i desember måned da jeg fant meg selv sittende hjemme å se på CNN på en time midt på ettermiddagen når uten noen åpenbar grunn andre da være en tvangsmessig shopper og ha en bit av reservedeler kontanter jeg bestemte meg for å kjøpe et juletre. Kanskje var det også et ønske om å ha noe julete i leiligheten min daværende kjæreste (gjeldende dag kone) og jeg hadde flyttet inn i mindre enn tre måneder før som mer og mer var begynt å føle seg som hjemme. Jeg kan også legge til, med hensyn til meg selv på den tiden bortsett fra å være i ferd med å gå tom for min tjueårene jeg hadde gått ca 14 år uten å virkelig nyte julen som denne dagen ikke lenger brakt ut i meg den samme entusiasme som hadde vært så rikelig i mine yngre år. Hva var det som manglet min bevisste var ikke klar over, men det jeg følte var en viss tomhet på denne dagen om jeg kunne se det motsatte rundt meg i form av alt som denne høytiden hadde å tilby. Det var som om den dekorerte butikkvinduer, julesanger og alt som leder opp til selve dagen gikk med meg uten å vekke i meg den minste følelser som gikk utover noen annen dag i året. Til tross for alt jeg ikke kan hevde at årsaken til apati min var fordi jeg hadde vokst noen motforestillinger til jul, men pynt ikke lenger fascinert meg i min alder var en som hadde vært vitne til dem som kommer og går til det punktet hvor jeg visste ikke hva du skal se videresende til denne dagen. Som for gavene, de var kanskje likevel interessant, men jeg var ikke lenger et spedbarn som kunne stole på dem, selv om hans økonomiske situasjon ikke tillater å gi dem, og situasjonen var ikke en som jeg forventet å se noen Ferrarier eller Giorgio Armani drakter under treet. Likevel var det med mitt sinn satt på å få et juletre som jeg forlot min leilighet i sentrum av Warszawa og satte kursen for nærmeste mini kjøpesenter der jeg var visse trær for ferie ble solgt. Naturlig med mini mall blir mindre enn en halv kilometer unna det tok meg ikke lang tid å nå det, og der var det foran kjøpesenteret at jeg så en mann stående på gaten som selger kunstige juletrær som virket som et godt kjøp. Denne mannen vil jeg aldri glemme hadde trær i tre høyder og priser. Den første stående på 130 cm for 100 PLN (polske ny zloty), den andre på 150 cm for 125 PLN og den tredje en på 170 cm for 150 PLN. Jeg ser hva denne mannen hadde å tilby tilbøyelig til å ta det største treet, men gjorde ikke så tenker at deres kan ligge på lur et bedre tilbud et sted i kjøpesenteret, så det var med denne ideen om at jeg gikk inn stedet hvor Mrs. Margaret Thatcher som samtidig er Statsministeren gjorde litt shopping av hennes egen under Polens kommunisttiden. Dette stedet som jeg henviser til er offisielt kjent i Polen som "Hala Mirowska", og det var der hvor jeg så trær som i sannhet var litt hyggeligere som de var fyldigere samt å være noen centimeter høyere, men likevel kom til priser som varierte fra 450 PLN til 900 PLN. USD være på en vekslingskurs på tre PLN til Dollar gjør det lett å se hvorfor jeg har valgt å spore mine skritt til mannen med de mer rimelig trær. Det var ikke egentlig at jeg ikke hadde råd til å få en av de dyrere trær, men det hadde ikke synes å gjøre noe fornuftig å bruke flere ganger mer for hva som ville ha utgjorde mer eller mindre det samme. Unødvendig å si at jeg fikk et tre fra den første mannen, velge å ta den som sto på 170 cm hjem i en taxi. Når jeg hadde treet hjem jeg trengte å finne et sted hvor jeg kunne lagre det til den tiden var inne til å sette den opp etter alt det var den første av desember, og hvis min hukommelse tjent meg godt trærne ikke ble vanligvis satt opp til minst den 16. i måneden. Selvfølgelig var det eksempelet med min søster som dekorerte hennes på den 8. måneden som virket som konseptet jeg ville følge og ville ha, hadde jeg faktisk funnet et sted til butikken treet som skapplass ble tatt opp av noe eller annet. Hva skulle jeg gjøre? Hvor skulle jeg legge vekk treet? Spørsmålene var at mitt sinn ikke kunne løse, men da det kom til meg som jeg sa til meg selv på samme måte Scarlet O'Hara gjorde i "Gone With The Wind", "Jeg kan ikke tenke på det nå. Jeg skal tenke på det i morgen! "(Vel i mitt tilfelle etter jul) så det var under veiledning av denne teorien at jeg satte opp mitt juletre på den første av desember med en liten bekymring for at det kan være en smule for tidlig . Når jeg hadde tre opp merket jeg at noe var påfallende på grunn av sitt fravær, og at det å være dekorasjoner og kanskje lys så det var med mål om å fullføre oppgaven jeg allerede hadde begitt seg ut på at jeg dro hjem igjen. Igjen var det "Hala Mirowska" at jeg satt ut for tilbehøret jeg hadde utelatt som ville gjøre dette et tre virkelig en jul en. Alt jeg så var grand og butikken jeg gjorde til poenget med å være i ferd med å slippe så jeg fikk alle elementene som min ungdom hadde alltid forbundet med julen. En rev, lys for treet, pærer i alle sesongens farger og i flere størrelser, var CDer med julesanger og julesanger, og andre dekorasjoner for treet hva min andre tur så meg kjøpe den dagen. Det var med barnlig entusiasme at jeg kom hjem med alle mine skatter og begynte å pryde treet med alle ornamenter at julen fastsatt mens du lytter til disse klassikerne som brakte tilbake så mange en idé fra fortiden. Låter som "The Christmas Song", "Santa Clause is Coming to Town" og "Jingle Bells" (en sang som ikke har noe med jul å gjøre andre da nevne snø) sammen med julesanger som "O 'Kom oh Ye Faithful", " Hark The Herald "og" Silent Night "(uten tvil den mest berømte av alle) var søtt strømme ut av høyttalerne mine fylle opp atmosfæren med julen som jeg ikke hadde kjent siden mine utløpt år kunne bli representert av ett siffer. Det var som om musikken var i bevegelse og kontrollere mine handlinger og hva mitt sinn tenkte da jeg gikk omkring i huset sette opp dekorasjoner. Det var med omsorg og smak som jeg festpyntet leiligheten med intensjoner om å bringe tilbake den feriefølelsen som hadde vært mangler så lenge som det var med den nye damen i mitt liv som ikke hadde vært der året før som jeg ønsket å dele det. Alle var klar for hennes ankomst. Hun hadde fortsatt ikke fått tilbake fra sin arbeidsplass og som jeg ventet jeg kunne se det arbeidet jeg hadde gjort som fylte meg med en viss følelse av stolthet. Jeg så hvordan rommet så vel som stemningen hadde endret på grunn av et enkelt tre som inneholdt ornamenter og musikk som kanskje i noen annen tid av året ville ha forårsaket tediousness. Hanna, mor til "The Little Opera Singer" til slutt kom hjem for å se hvordan jeg hadde forvandlet leiligheten til noe som lignet en shopping butikken vindu som ber henne om å legge henne iver til scenen. Hun ville gå på å fortelle meg mange år senere hvor rart hun fant det ved første forgrunnen hun ikke var vant til å se et juletre så tidlig, men at etter å se på det for annen gang begynte hun å få den følelsen av at julen var på vei. Naturligvis musikken sammen med treet begeistret oss som vi planlagt vår jul og hva vi kommer til å få hverandre. De følgende dagene gikk ved å bringe julen stadig nærmere med dette treet av sesongen serverer kjæresten min og jeg som en permanent påminnelse om at snart den dagen ville være over oss som vi ville bytte gaver og føle glede av å ha hverandre. Det enda virket utrolig at et tre kan gjøre alt dette. Effekten naturligvis var sterkere om natten med sine lys blinkende. Det syntes selv å pirre oss i en fredelig følelse av glade ro som kunne egentlig ikke sammenlignes med noen andre som vi så på det tre som hadde tatt på seg et liv av sine egne for vi kunne stirre på sin enkle form og finne trøst. Det var da jeg fant ut hva som hadde gått galt så lenge og hva nå var tilbake for å bo for hver jul å følge. Jeg kan legge til at denne høytiden ble også holdt opptatt med flere besøk fra ikke bare meg selv, men kjæresten min til varehus samt andre butikker å gjøre som krevde shopping som gjør den tiden av året vakker. Julaften kom til slutt, men i motsetning til polsk tradisjon fleste amerikanere behandler denne kvelden som en tid for refleksjon for feiringen å komme dagen etter heller da som en festlig ett så det var ved siden av treet vårt som vi brukte denne kvelden. Se disse klassikere som "A Christmas Carol" av Charles Dickens og "Det er en Wonderful Life", som aldri synes å alder som denne tiden av året også ikke og meg å lese "The Night Before Christmas" av Clement Clarke Moore var det vi valgte å gjøre på vår like før jul. Det også være at det var vår første jul sammen jeg bestemte meg for å dele noen andre amerikanske juletradisjoner som gløgg som jeg gjorde å huske at det var rum at det bør inneholde. Og som må være tilfelle julen fulgt sin kveld som tok oss ut av vår slummer lyse og tidlig for å åpne opp de presenterer som vi hadde så ømt kjøpt for hverandre. Kanskje det ikke var en annen Giorgio Armani Suit som jeg fikk, men en flaske eau de toilet av samme designer som ikke var uønsket av meg. Som for Hanna åpnet hun "Tissot" watch Jeg kjøpte henne som hun bærer frem til i dag. Dagen var med oss, og for to av oss ingenting kunne vært mer perfekt som vi skulle ha oss en lystig liten jul
By:. Gianni Truviani