Arbor Day, som det er allment kjent i dag, er av amerikansk opprinnelse og ble først observert i Nebraska, USA den 10. april 1872. Nå er det alltid observert på den siste fredag i april. Arbor Day i ulike former og navn er nå observert i mer enn femti countries.Arbor på latin betyr et tre. The spirit of Arbor Day er å plante trær og omsorg for dem og hjelpe dem til å vokse sterkt. Det er det vi gir tilbake til naturen. Hvis vi tenker på våre forfedre, kan vi forestille avhengighet av trær i disse tider. Trær ble mye brukt for tre, frukt, blomster og skyggen et tre ga. De tidligste menneskene avledet enorme fordeler fra trærne. Vi er alle forpliktet til trær. Kan fugler overleve uten trær? Tenk på et tre. De fleste av de trær vokser fra en liten frø. La oss bli litt filosofisk. Frøet gjør et tre og treet gir så mange flere frø, som i sin tur gir så mange trær og i sin tur mer frø. Hvor mange trær inneholder et frø? Infinite. Er ikke dette en spennende tanke? Trærne står alene på et stykke land. Røttene går dypt ned i jorden og holde jord sterkt. Treet gir blader, tre, bark, frukt, blomster, noen ganger forskjellige typer tannkjøtt og skygge for slitne sjeler. Et tre gir alt som det har fått tilbake til dyrenes verden. I dype jungler, så mange dyr hvile under trærne om ettermiddagen, og fuglene gjør utallige reir på trærne. Kan man tenke seg betydningen av trær i den økologiske balansen? Det kan ikke måles. Sommerfuglene vet om det enn mange av oss humans.Many av oss har sett så mange trær siden barndommen vår som vi aldri gi en tanke til dem. Besøk en ørken, og du vil innse den velsignelse som er trær. Ørkenen ser så øde, uten noen vekst, uten trærne. Hvor er de syngende fugler i en ørken? Hvor er fruktene, blomstene, og skygge? Trær er nødvendig for vår vekst, og de forteller oss om en uselvisk liv. Etter du plante et tre og hjelpe den vokse, spør den ingenting fra deg resten av sin levetid. Det gir bare. Det er uselviskhet av trær og det er hvordan et liv skal leves av oss alle. Gi mer og forventer mindre i retur
By:. CD Mohatta