Et barn kommuniserer med deg vil gjøre det i mange egne veier. Vi ofte tenker bare på diskusjonene og samtalene vi har med barn som blir deres kommunikasjon med oss. Men deres oppførsel er også en svært effektiv form for kommunikasjon. Dette er akutt, så når de er i en følelsesmessig tilstand som de ikke kan finne ord akkurat nå. Av denne grunn er det en utmerket idé for voksne som bor og arbeider med barn og unge til å være spesielt oppmerksom på de atferdsmønstre de ser blir handlet ut av barn. For å komme til dette punktet må du vurdere ved å observere samspillet mellom barnet og en annen person over tid. Hva holder skjer? Hvordan starter du den (vanligvis)? Hva skjer videre? Så hva skjer? Hva er hver person trolig følelsen på den tiden, så hva skjer? Hvordan hver personen føler på slutten av dette? Hva tro tror du de er begge beholdning på dette punktet? Hvis du gjør dette regelmessig vil du snart bygge opp en god forståelse av mønster av atferd som oppstår når barnet ikke har de emosjonelle eller kreativ kommunikasjon ressurser til å håndtere situasjonen . I dette tilfelle unhelpful oppførsel er et resultat heller enn løsningen blir funnet på problemet. Denne ubevisste repetisjon av atferd er en kommunikasjon tigge for å bli forstått! Så ta et øyeblikk og tenke på et barn du har vært med en stund og se hvilke svar du kommer opp med til ovennevnte sett med spørsmål. Poenget å huske på er at utvekslingen vil bli ubevisst fører til den siste fasen der barnet forsterker sin tro om enten seg selv (se jeg aldri få noe riktig), eller andre mennesker (se andre folk er så dumme /skrånende være klarert) eller verden (uansett hva jeg gjør flaks er alltid mot meg /ikke rettferdig). Følelsene de føler underveis vil være kjent for dem - selv om de kanskje ikke forstår dem eller engang vet hva de heter. Hjelpe barna gradvis forstår at de har et sett av svar og at de kunne gjøre noe annerledes på noe punkt i «dans» med å spørre deg om litt hjelp kan være en måte å bryte atferdsmessige kommunikasjon mønster og begynne å ha direkte dialog. Eller du kan spørre dem om de ønsker å snakke med dem når du ser mønsteret skjer og hjelpe dem til å endre sin kommunikasjon mønster til en som er direkte og konstruktiv i stedet bevisstløs og unhelpful. Til tider er det et skritt for langt å be et barn til å be om hjelp når de er rett i midten av mønsteret. Men hvis du setter opp den avtalen som du kan gripe hjelpsomt neste gang det skjer som gjør det mye lettere når den tid kommer
By:. Ann Hensall