Fengsling er ikke bare om å bruke år i fengsel, er det også om å leve resten av livet med skyldfølelse. Naturligvis er dette nok straff for en privatperson. Vel, mange føler at de skyldige fortjener lidelse. Men mange ganger, går lidelse utover den skyldige, det påvirker deres familier også. Ofte er barn og andre medlemmer av familien til en fange sosialt marginalisert. Det er tydeligvis svært smertefullt for dem å motstå. Som et resultat, er mange av dem beholde faktum innesperring av en hemmelig. De håper at dette vil la sine barn til å leve fritt. Ellers de små sjeler har for å møte de skarpe fingre og svimmel hvisker reist mot dem. Men ingen vil si at de fortjener det. For, de har ikke begått noen feil. Så hva bør de føle seg skyldig om? Dessverre, både for samfunnet og kriminalomsorgen system anser dem som bare gjeld. Men dette bør ikke være tilfelle. Faktisk er en av de mest effektive midler for å klemme ned tilbakefallsfrekvensen å bringe familien i betraktning. Poster avslører at 90% straffedømte vil komme tilbake fra fengsel deres. Når de vil lære om deres støtte familien har fått fra andre, kan det forvandle dem også. Man bør vurdere at en familie er den minste enheten av nasjonen. Å være så, det fortjener hjelp av den andre og samfunnet for øvrig. Hvis det ikke er tilfelle, ville det naturligvis mislykkes og svikt i familien ville naturlig, reflektere over nabolaget og deretter byen og dermed senere på nasjonen. Kanskje sette Mamie Bradley den i de riktige ordene når hun sa at hvis det skjer med en av folket, bør det vurderes av alle. Vel, hun snakker om mordet på hennes barn Emmett.Unfortunately, svært få av oss synes å ha reagert på at samtalen. Familiene til de skyldige fortsatt lider voldshandling av samfunnet. La alene sosial støtte, må de møte alvorlige stigma fra resten av samfunnet. Men, for velvære for nasjonen denne systemisk undertrykkelse bør stoppes umiddelbart. Folk må forstå motgang at familiene går gjennom. Bare da kan man være sympatisk mot smerter av andre. Dette vil binde oss med bindingen av menneskeheten. Tross alt, dette er den sanne betydningen av fellesskap. Hvert folk skal hjelpe andre bare så han eller hun kan forvente å få hjelp også. Samtidig må vi lære å realisere hjelp av andre at alle må ha fått til nå hvor de er. Faktisk er det denne gjensidig hjelp som har gjort ut sivilisasjon så veldig progressive. Saidiana er en organisasjon som står ved familiene i nød. De samhandler med familiene berørt av fengsling. De har lansert et program for å få folk til å innse at familiene til de skyldige ikke skal lide med den personen, fordi dette i sin tur fører til lidelser for familien. De samler slike familier sammen sammen med villige folk som de samhandler og hjelpe hverandre
By:. Dimmer61 dimmer61