Naturkatastrofer vil bli brakt inn i våre stuer via media fra tid til time.As voksne vi alle ønsker at våre barn skal leve bekymringsløse liv og holde dem fra smerte og selv gru tragedier slike som naturkatastrofer. I virkeligheten kan vi ikke gjøre dette. Så hva er en forelder, lærer, eller andre omsorgsfull voksen til å gjøre når de naturkatastrofer fyller eteren og bevisstheten i samfunnet? Her er noen ideer: Forsikre barna om at de er trygge. Konsistensen av bildene kan være skremmende for små barn som ikke forstår begrepet avstand og har problemer med å skille mellom virkelighet og fiksjon. La dem vite at mens denne hendelsen er faktisk skjer det ikke vil påvirke dem direkte. Være tilgjengelig og 'askable'. La barna vite at det er greit å snakke om ubehagelige hendelser. Lytt til hva de tenker og føler. Ved å lytte, kan du finne ut om de har misforståelser, og du kan lære mer om den støtten de trenger. Du trenger ikke å forklare mer enn de er klar til å høre, men være villig til å svare på deres spørsmål. Hjelp barna bearbeide det de ser og hører, særlig gjennom fjernsynet. Barn er gode observatører, men kan være dårlige tolker hendelser som er utenfor deres nivå av forståelse. Sitte med dem. Still dem spørsmål å fastslå deres forståelse. Støtte barnas omtanke for andre. De kan ha ekte bekymringer for den lidelse som vil skje, og de kan trenge et utløp for disse bekymringene. Det er hjertevarmende å se denne empati hos barn for bekymringene til andre. La dem utforske følelser utover frykt. Mange barn kan føle seg trist eller sint på disse hendelsene så la dem uttrykke hele spekteret av følelser. De kan føle seg tristere for tapet av dyreliv, enn for tap av menneskeliv, som er upersonlig for dem. Hjelpe barn og unge finne en legitim løpet av handlingen hvis de ønsker det. Handling er en god motgift mot stress og angst så å finne enkle måter å hjelpe, inkludert donere litt lommepenger kan hjelpe barna å takle og lærer dem å bidra. Unngå å holde TV på hele tiden. Den visuelle karakter av media betyr at bildene blir gjentatt om og om igjen, noe som kan være både ubehagelig for noen og desensitizing til andre. Vær oppmerksom på dine egne handlinger. Barn vil ta sine signaler fra deg, og hvis de ser du fokuserer på det på en usunn måte så vil de fokusere på det også. La dem vite at det skjer, men det bør ikke dominere livene sine. Iverksette tiltak selv. Barn som kjenner sine foreldre, lærere eller andre viktige omsorgspersoner arbeider for å gjøre en forskjell føler håp. De føler seg tryggere og mer positivt på fremtiden. Så gjør noe. Det vil gjøre at du føler deg mer håpefull, også. Og håp er en av de mest verdifulle gaver vi kan gi barna og oss selv. Barnas verdener kan bli påvirket på måter vi ikke kan forestille oss så voksne trenger å være både følsom for barnas behov og oppmerksom på hva de sier og hvordan de opptrer foran children.In vanskelige tider, er det verdt å huske hva voksne og barn trenger mest er hverandre
By:. Michael Grose