Da min eldste sønn var atten vi kjøpte ham en annenhånds bil. Da min yngste sønn nådd samme alder vi kjøpte ham to bruktbutikker videoer fra e-bay. Hvorfor? Vel, har min yngste sønn autisme og det var alt han ville. Han gjorde imidlertid ha en fest for ca 100 personer som var noe jeg aldri hadde drømt mulig. Dagen min yngste sønn ble diagnostisert med autisme tilbake i 1993 var utvilsomt den verste dagen i mitt liv. Jeg hadde allerede mistet munter, kjærlig omgjengelig bunt av glede jeg hadde kjent før hans MMR vaksine, men får diagnosen gjort det så endelig. Autisme er en livslang uførhet og til dags dato er det ingen kur. Tilbake da det var lite håp tilbudt for betydelig forbedring heller. Heldigvis ting har forandret seg! På den tiden lite var kjent av autisme, og det var fortsatt ganske sjeldne. Påvirker fire ganger så mange gutter som jenter statistikken da var fire eller fem i hver 10.000. Nå avhengig av hvilken rapport du leser det svever rundt en i hver 100 mark. De 'eksperter' fortalte meg om min sønn ikke snakke da han var fem år gammel han sannsynligvis aldri ville. De fortalte meg da han var tenåring ville jeg mest sannsynlig nødt til å ha ham plassert i et hjem fordi jeg ikke ville klare å lete etter ham. Allerede han brukte meg som en boksesekk for å lufte sin frustrasjon. De fleste mennesker med autisme er utrolig sterk, og de fortalte meg at jeg sannsynligvis ikke ville være i stand til å takle. Deres avskjedsord av "Good Luck!" fylte meg med fortvilelse. Gjennom årene har vi forsøkt flere ikke invasive inngrep som har utvilsomt hjulpet Jodi. Du kan lese om dem i mine to bøker - Jeg er ikke slem, jeg er Autistiske - Jodi Journey og autisme, Amalgam og Me - Jodi Journey Continues. Mennesker med autisme har en tendens til å leve et normalt liv syklus så mens jeg helt forventet min sønn å nå atten jeg aldri forestilt meg i mine villeste drømmer han ville feire det med en fest. Høy musikk og blinkende lys ville ha vært umulig for noen år siden og så ville folkemengder av støyende, glade mennesker. Men disse var ikke bare noe folk. Disse var Jodi FRIENDS! Gjennom årene har jeg kommet til å akseptere min sønn vil aldri ha en kjæreste, gifte seg eller gi meg barnebarn. Men den desidert vanskeligste for meg å komme til enighet med var at han aldri kunne ha "venner". Gjerne da han var en frustrert liten person med ingen måte å kommunisere at han var den typen barnet bare en mor kan elske. Venner var ute av question.The selve innholdet av autisme betyr at folk med funksjonshemming finne sosiale situasjoner vanskelig og selv nå min sønn ikke aktivt oppsøke selskapet selv om han ikke lenger skyr det. Men gjør han liker å være involvert når det er noe han liker. Vi har derfor forsøkt å gi ham så mange muligheter som mulig. Han har sluttet ungdomsklubber og dansegrupper der han har blitt ønsket velkommen og akseptert. Det banker på effekten av det har vært at enkelte mennesker har valgt å bli hans spesielle venner og tilbringe tid med ham utenfor gruppene. De tar ham steder og gjøre ting med ham at jeg aldri ville (eller mulig kunne). Bare fordi jeg ikke snakker betyr ikke at jeg har ingenting å si Min autistisk sønn snakker ikke, i hvert fall ikke på den måten vi forstår som språk. Men han kommuniserer veldig bra hvis du vet hva du skal se etter. Han er i stand til å formidle sine tanker til hans fantastiske "venner" på måter jeg finner noen ganger overraskende og gjennom dem jeg er stadig oppdage ting om ham at jeg ikke kjenner. Som sin mor og viktigste omsorgsperson trodde jeg at jeg visste alt om min autistiske sønn, hvordan han følte og hva han ville. Hans venner har hjulpet meg til å innse hva jeg trodde han ville og hva han egentlig ønsket var ikke nødvendigvis det samme. Tross alt, jeg er 34 år eldre enn ham, så hvordan kunne jeg vite? Ofte vi gjorde ting sammen fordi det var det jeg ønsket å gjøre, men hvis han hadde vært en "normal" tenåring jeg er sikker på refleksjon ville det ha vært mange sukk av misnøye! Jodi oppfører seg forskjellig avhengig av hvor han er og hvem han er med. Han må derfor møte og overvinne ulike utfordringer uten sutteklut jeg har alltid provided.He takler veldig bra med støtte fra sine venner. Det er slik en vekt på mitt sinn ikke ha for å være fullt ut ansvarlig hele tiden. Med dem er han i stand til å lage forbindelser, utvikle relasjoner og ha det gøy. I begynnelsen var jeg motvillig til å slippe taket. Jeg var ikke at jeg ikke vil ha hjelp - jeg bare ikke lyst til å be om det. Jeg følte meg hvis jeg spurte noen å tilbringe tid med min sønn til å gjøre ham i stand til å ha en bedre livskvalitet de kan føle seg forpliktet til å si "Ja". Det har også gjort meg til å føle seg skyldig fordi jeg ikke var med å betale for sin tid. De ville være frivillige, og selvfølgelig ble jeg bekymret for at de ikke ville være i stand til å forstå eller takle ham. Autisme kan ganske komplisert. Men det er et ordtak at "for å få ting du aldri har hatt du trenger å gjøre ting du aldri har gjort" så jeg forsøksvis gjort mine forespørsler og vet du hva? - Ingen har nektet. Infact de sa de var en ære å hjelpe og trodde jeg aldri spør.Vi har satt opp en vennekrets for sønnen min og komme sammen en gang hver 4-6 uker for å diskutere hva Jodi ønsker å gjøre og hvor han ønsker å gå. Det er en veldig vennlig sosial anledning og de frivillige deretter tilbud om å gjøre minst én ting med ham før neste møte. Ettersom de er alle morsomme ting alle fordeler. * Jodi fordeler fordi han kommer til å gjøre alle de tingene han liker. * De frivillige fordel fordi de får til å gjøre ting de liker, men kanskje ikke nødvendigvis gjøre på egen hånd * jeg dra fordi jeg får en pause fra ansvaret sikker i visshet om at Jodi er trygt og fornøyd.Jeg vil anbefale en vennekrets til alle som har et barn med spesielle behov - ikke bare autisme. Det kan starte små, men det er overraskende hvor raskt det kan eskalere. Alle som virkelig bryr seg om trivsel og fremtiden for en person kan virkelig hjelpe styrke som person å ha en "stemme", for å bygge vennskap, styrke sosiale nettverk og realisere sine drømmer og ambisjoner. Nå atten min autistiske sønn kan offisielt gamble, drikke og stemme. Selvfølgelig gjør han heller ikke, men han har vokst opp og modnet til en fin ung mann som var i stand til å nyte godt av partiet med sine fantastiske venner - den jeg trodde han aldri ville ha. Det var en veldig emosjonell kveld jeg kan fortelle deg, og når jeg gjorde en tale gjenforteller mine tidligere frykt om vennskap problemet var det mange som trengte en vev. The Circle har gjort en stor forskjell for meg. Jodi venner har blitt mine og innenfor sirkelen seg nye vennskap har blitt dannet mellom mennesker som normalt ikke ville komme together.None av Jodi venner ville anser seg selv "spesielle", men vi gjør. Individuelt de er alle fantastiske, men sette dem sammen i en sirkel, og resultatet er ganske utrolig. Prøv den og see.Everyone trenger venner
By: Jean Shaw