For noen måneder tilbake, jeg tok hjem en Dog Rescue Society adopsjon hund. Jeg føler at jeg fikk lov til å forhaste seg det uten nok avkjøling tid. Jeg så en hund redning adopsjon annonse i min lokalavis, tok jeg ett bilde av en av sine hunder og bildet fast i hjernen min. Den neste dagen jeg tilfeldigvis skal reise forbi kenneler med litt fritid i hånden. Jeg ble fristet og jeg tok en titt rundt, og jeg kunne bare ikke si nei til en hund jeg så, til tross for at han bare var en kjøter av Doubful opprinnelse og og må ha vært sterkt kryss bred.But, hvordan kunne du si nei til en så søt hund med slike store triste øyne, sitter alene i en penn venter på at noen skal komme og hente ham. Animal ly redningsaksjoner vet hvordan å trekke på din hjerter - de kan ikke hjelpe som ønsker å hjelpe hundene å finne et hjem, det er menneskets natur. Likevel burde jeg ha tenkt to ganger før jeg gikk inn for denne hunden redning adopsjon. Det var egentlig ikke et klokt valg for meg.Du se, er hunden adopsjon redning alt vel og bra for den første uken eller to. Hunden jeg fikk var veldig vennlige og fulgt meg hver bevegelse rundt huset. Problemet er at det var litt eldre enn jeg ønsket. Etter en uke gikk det opp for meg - jeg måtte ta vare på denne hunden for resten av sitt liv. Jeg har allerede en Doberman - ikke den enkleste eller minste av hundene - og jeg ville ha til å trene denne andre hunden, ta vare på den, og holde den ut av trøbbel hele livet sitt. Nå med en valp dette ikke ville ha vært skremmende, men denne hunden hadde ikke blitt skolert i det hele tatt. Det hadde ikke en anelse om trening, og ville ikke engang svare til sin name.One av mine venner fortalte meg at jeg kunne ta hunden redning adopsjon hunden tilbake, og gi opp hele greia, men jeg hadde ikke lyst til å gjøre at. Jeg følte meg som den stakkars hunden allerede hadde vært gjennom altfor mange ting. Selv om denne hunden var bare omtrent tre år gammel, hadde det etter sigende allerede vært i kenneler et år tilbake, og hadde blitt funnet vandrende på veien. Jeg tror at hunder er mer som mennesker enn vi ønsker å tenke, (selv kjøtere!). De påvirkes av den måte at de blir behandlet. Hvis de blir behandlet som eiendom, stokket rundt, og ikke lov til å binde seg til alle som eier dem, vil de utvikle alvorlige nervøse problemer. Det virket for meg at hvis jeg returnerte denne pooch til hunden redning adopsjon sentrum akkurat som det var å bli vant til meg, ville jeg bli forråde det. Jeg ville være fellende det til et liv i elendighet. Det var allerede så usikkert at det ikke ville la meg ut av syne sin hele dagen rundt house.However, etter en stund jeg gjorde klarer å tromme litt grunnleggende lydighet trening i kjøter. Min Dobermann hjalp. Jeg tror dette var fordi den nye hunden kunne se lydige svarene min Doberman gir til command.Then min, kom min flaks da jeg møtte en venn mens ut hunden vandre rundt tre måneder tilbake. Vi hadde gått sammen flere ganger siden jeg hadde ham, og fra starten, hadde hun virkelig tatt en fancy til ham, og han til henne for noen grunn. Men hadde hun sin egen hund og ingen tilbøyelighet til å ta på en annen. Jeg var først overrasket over at vi denne gangen møtte hun hadde ingen hund med henne. Kort tid etter fikk vi snakker hun forklarte hennes sorg at hennes kjæledyr hadde mistet all matlyst og hadde nesten sluttet å spise over en periode på ca to uker. Hun hadde tatt dyret til den lokale veterinæren, og han hadde funnet en kreft som var godt i gang. I bare litt over to uker hunden hennes hadde dødd, og nå er hun gikk alene og veldig mye ønsker for hjørnetann company.When innså jeg sorgen - og ikke undervurdere dybden av sørgende som kan oppstå for en hund - jeg virkelig ønsket å hjelpe henne, og jeg visste at jeg nå hadde en mye bedre oppførte seg hund på grunn av min opplæring av ham enn dyret jeg hadde tatt på. Det kjøter var ikke lenger en forpliktelse på turer eller sannsynlig å kjøre-off på en ukontrollert måte. Han var ikke lenger ukontrollerbare og i fare for å forårsake en ulykke, eller dårlig oppførsel ute av kontroll. Så, jeg tilbudt henne sjansen for at hun skulle ta ham på, og hun var glad. Den første mens han var på lån til henne, men det snart endret, og nå jeg tviler på at hun ville gi ham bort for et beløp av penger! Slutt, skjønt, vil jeg gjerne si at jeg er en rolig type en fyr. Det tar en stund for meg å bli kjent med folk. Men i overlevere at bikkja fikk jeg vite at dama ganske godt. Det skapte et felles bånd mellom oss, som ble et vennskap. Vel, jeg må si vi er virkelig nyter hverandres selskap nå. Det kan bare være at jeg ikke helt får den hunden vekk ut av livet mitt i det hele tatt. Det kan være jeg bare fikk meg et liv partner ... og at hunden aldri igjen i det hele tatt ... ikke dårlig eh! Det er dog redning for deg
By: Steve Evans -
!