Bob er navnet på hunden vår. Når vi gikk for å plukke en hund ut, tok vi mitt barnebarn med oss ​​fordi det var viktig for oss at barnebarnet og hunden være kompatible. Bob så ut som en perfekt passform. Hun var mild, lydig, og virket oppriktig å ønske å gå med oss. På den tiden Bob var tre år gammel. Etter at vi fikk gjennom med alle formaliteter, tok vi Bob til bilen, satte henne i baksetet med barnebarn og dro hjem. Omtrent halvveis hjem, snudde jeg i setet mitt og fortalte mitt barnebarn: "Vi trenger ikke å ringe henne Bob lenger. Vi kan gi henne et jentenavn, som Misty eller Bonnie eller Sally. Mine barnebarn så meg rett i øynene og sa at Bob var et helt greit navn. Så Bob det er. Når vi kom Bob hjem og i løpet av de ti årene som vi har hatt henne, har hun vist seg ikke å være den smarteste valp i kullet. Men det er greit med oss ​​fordi vi egentlig ikke forvente mye fra henne. Min mor svigermor blir opprørt når vi snakker om Bob intelligens nivå. Hun er alltid spør hvorfor vi ville foreslå at Bob er ikke veldig smart. Vi forteller henne fordi når Domino annonsen kommer på TV, går Bob til døren. Når det regner, sitter hun ut i regnet og blir våt og elendig. Etter ti år med min kommer til å jobbe minst åtte timer i døgnet, mandag til fredag, går Bob fortsatt hele huset på jakt etter meg når mannen min kommer hjem fra slippe meg av på jobb. Nå som hun er 13 år gammel, hun blir litt døv og hører ikke så godt som hun bruker til. Så nå hver gang vi går ut et sted og komme hjem, blir Bob ferska liggende på sofaen. Sofaen er faktisk to rock hvilestoler og vi har alltid visst at Bob lå på det når vi forlot huset, fordi ganske ofte når vi kom tilbake fra å gå ut og gikk inn i huset, ville den ene siden av sofaen fremdeles være rock. Nå kan jeg gå rett opp til baksiden av sofaen etter hjemkomst og det er Bob, som lå der lyttet oppmerksomt til noe støy. Men jeg egentlig ikke har noe imot, fordi Bob har vært en kjærlig, lojal, milde følgesvenn for oss, og jeg er glad for at vi reddet henne
By:. Grammy